Så gikk det ikke som håpet. Så fikk drømmen min en smell. Det vi har kjempet så hardt for i mange måneder gikk ikke som planlagt. Partiet som jeg er så glad i sliter og må ta runder som vi så gjerne skulle sluppet å ta. Mennesker som jeg er glad i og ser opp til fikk ikke fullføre jobben sin, andre fikk ikke startet på det de drømmer om å gjøre.
Disse dagene er kjipe. Vi går rundt å sukker og er egentlig uten ord. Vi jobbet så hardt, vi hadde troa og nå trenger vi tid til å komme oss. Vi trenger tid til å hvile og få tilbake krefter. Så skal vi igjen ta tak, KrF finner veien videre og vi kommer til å løfte oss igjen.
Jeg har ingen analyse om hva som gikk galt. Jeg har ikke svarene du kanskje håper jeg kan gi deg. Eller kanskje synes du det er tåpelig av oss å reagere som vi gjør. Noen har bedt meg om å ikke bli så følelsesmessig involvert, jeg tar det ikke så veldig personlig. Jeg sitter ikke hjemme å gråter.
Jeg er lei meg, jeg er skuffa, jeg er sliten, kanskje litt umotivert, bekymret for hva som skjer videre og jeg ser mange store utfordringer, men jeg har ikke gitt opp. Jeg har ikke gitt opp drømmen fra forrige post, jeg tror fortsatt det nytter og jeg tror fortsatt partiet mitt er viktig i norsk politikk . Mennesker her hjemme og ute i verden trenger et sterkt KrF. KrF er viktig for de tusenvis av barn som hvert år ikke får retten til liv, for de tusenvis av barn som dør hver dag av sykdommer vi aldri kommer til å få, for retten din til å tro som du vil og leve livet basert på din tro, for valgfrihet til å ordne hverdagen din som du vil og ikke som staten mener er best. KrF trengs for å snakke for dem som ikke kan snakke for seg selv. Det trengs poltikere som løfter blikket og tørr å mene noe om ting andre legger i en skuff.
Jeg er så stolt av partiet mitt, av alle dere som har kjempet så hardt og turt å bruke hjerte i politikken. Idalistene og drømmerne som bryr seg om mer en billigere bensin (klisje, men sant..). Jeg gleder meg til å fortsette å jobbe sammen med dere. Til å fortsatt jobbe for å skape et samfunn med plass til alle, uavhengig av egenskaper og status. Jeg gleder meg til den dagen vi får den oppslutningen vi fortjener.. men akkurat nå trenger vi tid til å hente oss inn. Tid til å gjøre det vi ikke har fått gjort de siste månedene. Det er lov til å tenke på andre ting. Og en liten pause er obligatorisk for oss alle. Jeg og kroppen min trenger tid til å komme på plass igjen. Nok var nok og nå snufser og nyser jeg. Jeg har en skole som jeg ikke har prioritert veldig høyt og jeg har mange venner som jeg har sett altfor lite til den siste tiden.
Så til dere som lurer på hvor vi KrFere er nå: Vi kommer sterkere tilbake, bare gi oss noen dager på å komme oss litt…