En hel verden er i sorg. Ung jenter gråter i Oslo og folk legger ned blomster i Tokyo. Herr Jackson fortjener sin kred, men mens avisene skriver side ned og side opp om livet og døden til denne mannen dør det mange tusen barn av sult og sykdommer du tok en sprøyte for som baby.
40 000 barn dør hver dag av årsaker vi lett kunne gjort noe med, det vil si nærmere 100 000 tusen barn som har mistet livet mens vi har viet vår oppmerksomhet til et menneske. Dagsrevyen vier dyrebare minutter til en hulkende småjente som aldri har møtt den hun gråter over, mens det sitter igjen en gråtende mor etter hvert av disse barna. Hun kommer aldri på tv med sin historie.
1,2 milliarder mennesker lever for under en dollar dagen, og tallet vokser. Noen få kroner kunne forandret livet til disse menneskene, men vi bruker pengene våre på å sende journalister til USA og legge ned blomster på gata i Oslo.
I vårt eget land vokser fattigdommen, flere mister hus og fikser ikke livet på eget hånd lengre. Barn lider og blir glemt. Mennesker i vårt eget nabolag har ingen som bryr seg om dem, M.J. hadde i alle fall en familie som mer eller mindre stilte opp for han. Vi sørger over en ukjent og ignorer de rundt oss som kunne trengt oss. Mange koser seg kanskje mer med dirty details rundt dødsfallet enn sørger, og bruker tid som kunne reddet liv på å holde seg oppdatert på obduksjoner av et menneske som sannsynligvis har hatt privatliv og ro og fred øverst på ønskelista hele sitt liv.
Jeg sier ikke at Michael Jackson ikke fortjener litt heder og ære, han var en flink fyr og musikken hans har helt sikkert betydd mye for mange. Jeg sier bare at vi har mistet perspektiv. Vi har glemt hva som er viktigst. Det som gjelder. De som trenger vår oppmerksomhet. Media bruker all spalteplass på å skrive om en mann, og graver til de når bunnen og graver så enda mer. Og vi leser med stor interesse om Arnold Børud som møtte han i USA for 20 år siden. Men de dødende barna i Afrika leser vi aldri om, om det ikke er en katastrofe et sted og en eller annen organisasjon ikke gjør en bra nok jobb for å hjelpe dem.
Hva gjør dette menneskelivet så mye mer verdt enn de 40 000 barna? Hva får oss til å sluke hans død rått mens vi blar fort forbi sidene som handler om dem som aldri fikk sjansen til å leve? Hvorfor sløser vi bort beste sende tid på gråtende fjortisser på den andre siden av verden, men ikke tørr å vise håpløsheten og ulykkligheten til mennesker som ikke får muligheten til å leve et verdig liv?
Det er rett og slett på tide å skjerpe seg, folkens! Vi må slå nesa vår ut av andre sine triste intrigefulle liv, og åpne øynene for dem som trenger vår oppmerksomhet. De som faktisk kan få livet de har rett på ved hjelp av våre penger. De vi kan redde livet til med å være tilstede, og ikke sitte klistret til tv-skjermen i håp om at dødsårsaken på mirakuløst skal dukke opp fire uker før tiden. Du kan bety død eller liv for noen, men engasjement, penger, eller en hjelpende hånd. Ditt smil og ditt nærvær kan forandre liv.
Du gjør mer ære på helten din ved å bry deg om andre enn å gråte på Youngstorget.. og det tror jeg faktisk han er helt enig med meg i.
2 Kommentarer
28.06.09 at 01:12
Heal th world!
Make it av better place,
For you and for me,
and the entire human race
There are people dying
It you care enough for the living
Make a better place
for you and for me!
Forresten mye enig. Jeg er glad MIN Gud faktisk stod opp igjen.
28.06.09 at 13:53
ja, der ser du.. sagt med hans egne ord!
..ja og ammen til det siste